Selvfølelse dreier seg kort oppsummert om de tankene vi har om oss selv, og den verdi vi tillegger oss selv som mennesker. Disse tankene er nært knyttet til de erfaringer vi har gjort oss så langt i livet, og er ofte så godt integrert i oss at vi ikke helt er klar over dem. Selvfølelsen fortoner seg derfor mer som en fornemmelse eller følelse, og det lett å glemme at det ligger konkrete tanker og overbevisninger om oss selv til grunn. En god selvfølelse involverer som oftest en opplevelse av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Dersom selvfølelsen vår derimot har fått seg en knekk, føler vi oss lett mislykket og utilstrekkelig. Mange lever et liv som på overflaten blir sett på som vellykket, men kan likevel føle at de er mindre begavet, uintelligent eller lite suksessrik. Dårlig selvfølelse ledsages ofte av skamfølelse, og kan gjøre det vanskelig å slippe andre personer inn på oss. Dårlig selvfølelse kan også gjøre oss mer sårbare for psykiske vansker som depresjon og angst.
Dersom vi tenker oss en skala fra 0 til 100 som et temperaturmål for selvfølelse, vil de fleste plassere seg godt opp på den øvre halvdelen. Likevel vil man i noen livssituasjoner kanskje føle seg nærmere frysepunktet, andre ganger nærmere kokepunktet. Selvfølelsen vil for de fleste av oss variere, avhengig av hvilke belastninger og utfordringer vi står i. Rammes du for eksempel av alvorlig sykdom, er det helt naturlig at selvfølelsen din får seg en knekk. Selvfølelsen er med andre ord ikke noe statisk eller konstant; den er mer dynamisk av natur, og kan ses på som et termometer for hvordan du har det med deg selv her og nå, i det livet du lever.
Selvfølelse, selvbilde, selvtillit….hva er hva?
Det er mange begreper som gjerne brukes om hverandre når vi snakker om hvordan vi ser på oss selv, f.eks. selvbilde, selvtillit, selvaktelse – og selvfølelse. Felles er at de i ulik grad henspeiler på hvordan vi ser på oss selv, hvilke tanker vi har om oss selv, og hvilken verdi vi gir oss selv som mennesker. Selv om disse begrepene er overlappende, har de noe ulik betydning. Når vi snakker om selvbilde, refererer vi gjerne til et overordnet bilde vi har av oss selv, et bilde som ikke nødvendigvis innebærer noen vurdering eller evaluering. Begrepet er nært beslektet med identitet, og utgjøres bl.a. av enkle beskrivelser som: «Jeg er norsk», «jeg er far», «jeg er utadvendt». Med selvtillit menes vår oppfattelse av hvorvidt vi evner å mestre forskjellige ting, og også en vurdering av hvor godt eller dårlig vi opplever å mestre disse tingene, som f.eks.: “Jeg er dårlig i geografi” eller “jeg er flink til å få mennesker til å føle seg vel”.
I tillegg til å referere til det som er nevnt over, omhandler selvfølelse også vår generelle oppfatning av oss selv og hvilken verdi vi gir oss selv som mennesker. Begrepene er som sagt noe overlappende, men er ikke nødvendigvis helt i tråd med hverandre. Man kan eksempelvis ha god selvtillit på det å utføre tyverier, men allikevel ha en opplevelse av å være lite verdt som menneske; med andre ord ha en dårlig selvfølelse i bunn. Motsatt kan man ha en god selvfølelse, men oppleve å ha dårlig selvtillit på det å f.eks. ta ordet i store forsamlinger. Likevel er det en generell enighet om at det å ha god selvtillit på mange områder påvirker selvfølelsen positivt, og motsatt, at det å ha en god selvfølelse i bunn ofte vil medføre god selvtillit på mange områder.
Årsaker til dårlig selvfølelse
Dårlig selvfølelse er knyttet til de grunnleggende tankene vi har om oss selv. Disse kan oppleves som en gjenspeiling av ens identitet – selve “sannheten” om hvem man er. For de aller fleste er det nok mer presist og hensiktsmessig å se dette som tanker rundt egen person, snarere enn objektive sannheter. Disse grunnleggende tankene er konklusjoner vi har trukket om oss selv, og er basert på opplevelser man har hatt og tilbakemeldinger man har fått av andre om hva slags person man er.
Forenklet kan man si at positive erfaringer og tilbakemeldinger fostrer positive tanker om en selv, og motsatt; at negative erfaringer og feedback vil danne grobunn for negative tanker om en selv, og dermed dårlig selvfølelse. De fleste av oss har et variert og nyansert erfaringsgrunnlag, med både positive og negative opplevelser. Vi har som et resultat av dette en rekke forskjellige tanker og ideer om oss selv. Hvis erfaringsbanken imidlertid er breddfull av negative tilbakemeldinger og opplevelser, vil tankene om en selv trolig være tilsvarende negative. Det er disse negative antakelsene om en selv som utgjør selve kjernen i dårlig selvfølelse, og som har en tendens til å farge og smitte over på mange aspekter ved livet og hverdagen.
Det er mange opplevelser som kan bidra til at man etablerer negative tanker om seg selv og utvikler dårlig selvfølelse. Omsorgssvikt og opplevelse av manglende støtte i oppveksten, er noen eksempler på dette. Opplevelsen av ikke å leve opp til foreldres eller andres forventninger, fravær av kjærlighet og medmenneskelighet, eller det å føle seg utenfor og mobbet på skolen, er andre eksempler. Erfaringer senere i livet kan også påvirke selvfølelsen negativt, f.eks. å føle seg utenfor på jobb, å oppleve langvarig stress og tunge livsutfordringer, eller å bli utsatt for traumatiske hendelser.
Hvilken betydning får det?
Dårlig selvfølelse kan slå ut på mange måter i livene våre. Først og fremst vil det påvirke måten vi tenker om oss selv på generelt, men også hvordan vi omtaler oss selv overfor andre; hvordan vi har det og fungerer sosialt. Det vil også farge vår væremåte og hvilke valg vi tar i hverdagen, og kanskje medføre at vi unngår en del situasjoner vi opplever som vanskelige, eller at vi holder folk på en armlengdes avstand i frykt for at de skal se “vårt sanne jeg”. Dårlig selvfølelse påvirker også følelseslivet vårt, og kan gjøre oss sårbare for følelser som tristhet, angst, skyld, skam og frustrasjon og sinne. Disse kan i sin tur gi ubehagelige fysiske reaksjoner som bl.a. energimangel, uro, anspenthet og trøtthet.
Dårlig selvfølelse kan også påvirke livene våre på måter som ikke er fullt så tydelige. Eksempelvis kan dårlig selvfølelse resultere i at vi kommer inn i mønstre der vi i skole eller jobbsammenheng underpresterer og yter mindre enn det vi kan fordi vi unngår utfordringer, eller motsatt; at vi blir overdrevent perfeksjonistiske og hardtarbeidende i frykt for å mislykkes. Som en parallell til dette kan dårlig selvfølelse også gjøre oss sårbare for kritikk i nære relasjoner, og medføre at vi enten blir ekstremt opptatt av å gjøre andre til lags, eller at vi unngår intimitet og kontakt fullstendig.
Behandling av dårlig selvfølelse
Hvordan en psykolog, sammen med deg, tar tak i utfordringene med dårlig selvfølelse, vil avhenge noe av de antatte årsakene bak. Dårlig selvfølelse kan som nevnt være farget av den sinnsstemningen du er i for øyeblikket. Hvis du for eksempel strever med depresjon, vil du sannsynligvis se deg selv i et negativ lys. Dersom de negative tankene om deg selv startet samtidig med depresjonen, vil det oftest være hensiktsmessig å prioritere behandling av depresjonen først.
Dårlig selvfølelse kan også være noe som har ligget i bakgrunnen og utviklet seg over tid. Forskning på området indikerer at dårlig selvfølelse gjør en mer sårbar for å utvikle bl.a. depresjon, spiseforstyrrelser og sosial angst. I disse tilfellene vil det oftest være hensiktsmessig at terapien fokuserer direkte på de negative grunntankene du har om deg selv, som kan ses som underliggende årsaker til de problemene du opplever her og nå.
Én måte å jobbe med dårlig selvfølelse på, er gjennom kognitiv terapi. Samarbeidet mellom deg og psykologen vil da innebære å utforske mulige årsaker til den dårlige selvfølelsen, men kanskje først og fremst forsøke å avdekke og bevisstgjøre deg hvilke tanke- og handlingsmønstre som bidrar til å opprettholde den dårlige selvfølelsen i det daglige. Ved hjelp av aktiv utforskning, øvelser og strukturert arbeid, vil du og psykologen utfordre de negative tankene du har om deg selv, og finne fram til mer hensiktsmessige tenkemåter og handlingsstrategier som gradvis etablerer en bedre selvfølelse.
Plages du av dårlig selvfølelse og ønsker hjelp til å håndtere dette? Bestill time hos en av våre psykologer!